Utgangspunktet ved et samlivsbrudd

Avtalefrihet. Hvis foreldre går fra hverandre må de sammen forsøke å bli enige om hvor barnet skal bo fast. Foreldrene kan enten bestemme at barnet skal bo fast hos en av foreldrene eller at barnet skal ha delt fast bosted. I utgangspunktet vil delt fast bosted bli praktisert slik at barnet bor annenhver uke hos hver av foreldrene. Det er imidlertid ikke slik at dette er et krav. I visse tilfeller kan samværsomfanget være annerledes, selv om foreldrene avtaler delt fast bosted.

I tillegg til å avgjøre bostedspørsmålet, må foreldrene også forsøke å bli enige om et eventuelt samværsomfang til den andre forelderen, samt om foreldrene skal ha felles foreldreansvar eller ikke.

Meklingstimen. Foreldre som har felles barn under 16 år har lovpålagt plikt til å møte til mekling ved et samlivsbrudd. Formålet med meklingstimen er å inngå en skriftlig foreldresamarbeidsavtale vedrørende spørsmålene tilknyttet foreldreansvar, bosted og samværsomfanget. Foreldrene kan også inngå en privatrettslig avtale om barnebidrag.

Meklingstimen kan bestilles via et familievernkontor eller en ekstern mekler. I forbindelse med meklingstimen vil foreldrene/forelderen ved oppmøte få en meklingsattest som er gyldig i seks måneder. Dette gjelder selv om den andre forelderen ikke møter opp til meklingstimen.

Foreldresamarbeidsavtalen. Hvor omfattende foreldresamarbeidsavtalen skal være, avhenger av hva foreldrene ønsker. Foreldrene har avtalefrihet til å inngå en foreldresamarbeidsavtale som de mener er til barnets beste. Selv om foreldrene ikke kommer frem til en enighet under meklingstimen, er det ikke uvanlig at foreldrene med bistand fra hver av sine advokater forsøker å løse saken i minnelighet før en eventuelt reiser sak for domstolen. I den forbindelse er det vanlig at advokatene forsøker å utforme en foreldresamarbeidsavtale som begge foreldrene til slutt kan godta og anser som barnets beste.

Hvis foreldrene på et senere tidspunkt er enige om å endre foreldresamarbeidsavtalen, kan de når som helst gjøre dette. Hvis foreldrene ikke er enige om å endre en inngått foreldresamarbeidsavtale, vil avtalen som utgangspunkt gjelde frem til foreldrene bli enige om noe annet eller domstolen avgjør saken. Det er derfor viktig at foreldrene ikke skriver under på en foreldresamarbeidsavtale, dersom de ikke mener avtalen er til barnets beste og ikke ønsker å forholde seg til avtalen.

Saksgangen i en foreldretvistsak for domstolen

Stevning og tilsvar. Hvis foreldrene ikke er enige om å inngå en foreldresamarbeidsavtale eller endre allerede inngått foreldresamarbeidsavtale, kan foreldrene reise sak for domstolen. Dette innebærer at en av foreldrene kan innsende en stevning til domstolen med påstand om hva vedkommende mener er til barnets beste i forbindelse med foreldreansvar, fast bosted og/eller samvær. I forbindelse med stevningen må forelderen fremlegge en gyldig meklingsattest. Dette gjelder imidlertid ikke der en av foreldrene er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn etter straffeloven eller i slike tilfeller er overført til tvungent psykisk helsevern eller idømt tvungen omsorg.

Som utgangspunkt skal saken reises og behandles for den domstolen der barnet har verneting, som vil si der barnet bor fast.

Den andre forelderen vil i løpet av kort tid få informasjon om stevningen og få en frist til å innsende et tilsvar der vedkommende også fremlegger sin påstand om hva vedkommende mener er til barnets beste.

«Det er viktig at foreldrene ikke skriver under på en foreldresamarbeidsavtale, dersom de ikke mener avtalen er til barnets beste og ikke ønsker å forholde seg til avtalen.»

Saksforberedende rettsmøter. Når saken er reist for domstolen, vil domstolen som den klare hovedregel innkalle foreldrene til et saksforberedende rettsmøte der formålet er å inngå en midlertidig avtale eller endelig avtale/rettsforlik. Dette gjelder også dersom en av foreldrene har reist sak om midlertidig avgjørelse. Bakgrunnen for dette er at domstolen som et utgangspunkt ønsker å høre foreldrene muntlig før domstolen eventuelt avsier en midlertidig avgjørelse i saken. Det er kun unntaksvis at domstolen fatter en midlertidig avgjørelse før foreldrene har uttalt seg muntlig i et saksforberedende rettsmøte og/eller under hovedforhandling.

I forbindelse med det saksforberedende rettsmøtet vil domstolen som regel oppnevne en sakkyndig psykolog som har samtale med hver av foreldrene i forkant av det saksforberedende rettsmøtet, samt eventuelt barnet hvis barnet skal bli hørt. Domstolen kan også bestemme i mandatet til den rettsoppnevnte sakkyndigen at vedkommende skal foreta andre undersøkelser, som eksempelvis å observere foreldrene sammen med barnet.

I noen tilfeller vil dommer også (ev. Istedenfor sakkyndig) selv snakke med barnet i forkant av det saksforberedende rettsmøtet.

Ettersom barnesaker går for lukkede dører i domstolen, vil ikke andre enn dommer, sakkyndig, foreldrene og eventuelt foreldrenes advokater være til stede. Selv om saken omhandler barnet, skal derfor ikke barnet selv være til stede.

Under det saksforberedende rettsmøtet vil foreldrene få lov til å uttale seg om hva de mener er til barnets beste. Ofte vil også dommer og/eller den oppnevnte sakkyndigen forsøke å mekle mellom foreldrene. Dommeren vil som regel forsøke å få foreldrene til å se fremover og i alle fall få foreldrene til å inngå en midlertidig avtale frem til et nytt saksforberedende rettsmøte. I de fleste tilfeller har foreldrene en prøveordning på noen måneder, for å se om saken kan bli løst i minnelighet uten at det blir berammet en hovedforhandling. Det vil si at det ikke er uvanlig at foreldrene møtes til to-tre saksforberedende rettsmøter, før saken blir løst med en endelig avtale/rettsforlik.

Hovedforhandling. Hvis ikke foreldrene kommer frem til en endelig avtale/rettsforlik i saken, vil det bli berammet en hovedforhandling. Dette innebærer at foreldrene ønsker at det blir avsagt en dom og eventuelt også en midlertidig avgjørelse frem til rettskraftig dom foreligger i saken.

I forbindelse med berammelse av hovedforhandlingen, vil det ofte i barnesaker være slik at det oppnevnes en sakkyndig som får et utvidet mandat der vedkommende foretar ytterligere undersøkelser om hva som vil være til barnets beste. Eksempelvis vil den sakkyndige ofte foreta nye samtaler hos hver av foreldrene, observere barnet sammen med hver av foreldrene hjemme hos den enkelte, høre barnet der barnet skal bli hørt, ha samtaler med barnehage, skole, familiemedlemmer, venner, m.m. Sakkyndig vil også i den forbindelse ofte vurdere begge foreldrenes omsorgs- og samværskompetanse, slik at domstolen har et bedre grunnlag for å vurdere hva som er til barnets beste. Før hovedforhandlingen vil sakkyndig innsende en sakkyndigrapport som vil omhandle det sakkyndig har fått i mandatet sitt, slik at foreldrene får innsyn i sakkyndig sitt arbeid og vurderinger.

Under hovedforhandlingen vil hver av foreldrene/foreldrenes advokater først få holde et innledningsforedrag der en gjennomgår partenes versjon av saken og dokumenterer de bevisene en mener er sentrale. Ofte vil det i en barnesak for domstolen innebære at foreldrene/foreldrenes advokater gjennomgår partenes samliv der en beskriver hvem som har hatt omsorgen for barnet, hvem som har hatt foreldrepermisjon, ansvar for henting/levering i barnehage/skole, lekser, matlaging, legging, m.m. I tillegg gjennomgår en ofte også hvordan fordelingen av vært siden samlivsbruddet til per dags dato, samarbeidet mellom partene, barnets uttalelser og eventuelt spesielle hendelser som har skjedd som kan kaste lys over hva som vil være til barnets beste fremover.

Etter at hver av foreldrene/foreldrenes advokater har gjennomgått sitt innledningsforedrag, vil foreldrene få uttale seg om sin versjon av saken. I forbindelse med dette vil både foreldrenes advokater, dommer og sakkyndig få mulighet til å stille spørsmål til foreldrene.

I tillegg vil det ofte bli ført vitner fra hver av partene, der også foreldrenes advokater, dommer og sakkyndig får mulighet til å stille spørsmål. Etter at både foreldrene og vitnene har forklart seg, vil den oppnevnte sakkyndigen få forklare seg og gjennomgå sin sakkyndigrapport. Til slutt vil foreldrene/foreldrenes advokater prosedere ved å holde sitt sluttinnlegg om hva en mener er til barnets beste og nedlegge påstand om hva en mener domstolen bør komme frem til i sin avgjørelse.

Ettersom det er å anse som barnets beste at foreldrene klarer å bli enige om en endelig avtale, vil domstolen som regel også under hovedforhandlingen opplyse om at det er mulighet for at foreldrene istedenfor å få en avgjørelse heller selv inngår et rettsforlik i saken. Bakgrunnen for dette er også fordi det ofte kan være usikkerheter tilknyttet å få en avgjørelse fra domstolen, og risiko for at den ene av foreldrene ikke blir fornøyd med avgjørelsen og anker saken videre i rettssystemet.

Hvis ikke foreldrene inngår et rettsforlik, vil dommeren etter prosedyre og eventuelt replikk og duplikk erklære forhandlingene avsluttet.

Dom. Som hovedregel skal avgjørelsen fra domstolen avsies to uker etter avsluttet hovedforhandling, men det er ikke uvanlig at foreldrene får avgjørelsen etter dette på grunn av dommerens arbeidskapasitet. Foreldrene må derfor påberegne at det vil foreligge en avgjørelse fra domstolen etter omtrent tre uker etter at hovedforhandlingen er avsluttet.

Ankemuligheter. Hvis foreldrene er uenig i avgjørelsen fra tingretten, har de mulighet til å innsende en anke til lagmannsretten. Imidlertid vil det ikke være slik at det automatisk blir en ny rettssak med ankeforhandling, da lagmannsretten har mulighet til å nekte anken fremmet hvis de mener anken klart ikke kan føre frem.

Fortsettelse kommer i neste nummer, hvor vi ser nærmere på hva domstolen legger vekt på i en foreldretvist.